Pstereo: en aldri så liten filmsnutt

Det tar litt tid å lande etter Pstereo. En intensiv todagers(festival), vil jeg tørre å påstå.

Ikke minst tar det litt tid å komme over det triste faktumet ved å ta farvel med trønderhovedstaden i øs pøs regn en søndag formiddag - etterfulgt av åtte timer på bussen over Dovrefjell og videre ned Gudbrandsdalen.

... nok av tid til å lande på, med andre ord.

Men så - er det dags for å titte litt tilbake på helgen og alle de fine minnene som allerede er i ferd med å skrive seg inn i festival-minneboka. Denne gangen gjorde jeg riktignok minneboka litt enklere for meg selv, siden jeg var så heldig å bli utstyrt med et splitter nytt GoPro-kamera for å fange noen av helgens øyeblikk. Misforstå meg rett; jeg er vanligvis ingen filmer - det ser dere tydelig gjennom den ustødige hånda og en smule amatørmessige klippingen (for ikke snakke om overdreven bruk av effekter<3).

Forhåpentligvis fører likevel filmen til at dere får et litt tydeligere bilde av hva jeg mener når jeg sier at denne festivalen er unik og fantastisk på mange områder.

Takk til medvirkende, både de godt kjente og totalt ukjente. Låta som er brukt er Pstereo-aktuelle MØ sin Slow Love. 

Stine

Pstereo: det unike utenom musikken

For meg er alltid konserter og musikken det viktigste på festivaler, men for første gang - noensinne - sitter jeg igjen med færre musikalske minner enn andre opplevelser. Jeg tror det har noe med kort festival, intensivt program å gjøre - men det viktigste av alt: fokus på tid og pusterom til å kose seg. Dette var mitt tredje år på Pstereo og denne gang tenkte jeg på forhånd at jeg ønsket å grave mer spesifikt i hvorfor jeg har blitt så glad i denne festivalen.

Svarene viste seg å være mange.

... som for eksempel:

Musikalsk mangfold. Pstereo er gode på booking og henter inn noe av det beste fra mange verdener, samtidig som fokuset åpenbart er lagt på ønsket til de større massene. Basstionen som uoffisielt fungerer som DJ/elektronika-scene blir et smutthull for dansing og fekting med armene - helst etter at skumringen har lagt seg, mens allsangen unnagjøres på den store Elvescenen. De hardere innslagene finner sted på den noe mindre Kanonscenen og de nye oppdagelsene gjøres såklart på Urørt-scenen. At alle disse tingene forenes på et nokså lite areal er imponerende i seg selv, men det fører også til en herlig sammensatt opplevelse.

Mat. Nå skal det sies at popcorn ble den store vinneren hos meg denne helgen, da matkøene var ganske lange utpå kvelden - men Pstereo er (av tidligere erfaring) et eksempel på at festivalmat kan være sykt digg. Faktisk har jeg fortsatt problemer med å glemme en slags tortillas jeg spiste der for noen år siden (hahah - matentusiast, much?). Det jeg likevel vil trekke frem som det mest positive er konseptet med den såkalte "hesteskoen", hvor alle matbodene er samlet. Et lite (ganske stort) og nydelig smutthull, når man trenger litt pause fra musikken og et sted å hvile beina.

Klubb. I Trondheim er det fine avstander og dermed også lett å komme seg rundt på det veldig(!) varierte og bra klubbprogrammet til festivalen. Jeg ender som oftest alltid på klubbkonseptene på BrukBar og Supa, som ligger "rett nedi gata" for festivalområdet, men i år var det i prinsippet mye jeg kunne ønsket å få med meg rundt om i byen. Kanskje om temperaturen hadde vært litt snillere.

Photobooth. Fotoboksen har gjennom Pstereo-årene blitt fast inventar og er kanskje det tydeligste eksempelet på detaljer som gjør den lille prikken over i-en. At det er gratis(!) å dytte hele gjengen inn i fotoboksen for å forevige øyeblikket er nærmest for godt til å være sant. Og hva er vel hyggeligere enn å våkne med et vakkert polaroid i veska neste morgen? Det er bare å klistre rett opp på kjøleskapet, si.


Festivalfølelsen. Noe alle burde gjøre, men som det egentlig later til at få gjør, er å stoppe tiden litt når man er på festival. Er det ikke i bunn og grunn det som er poenget? Det er så godt å kjenne litt på den gode følelsen - og å glemme verden utenfor så fort man er gjennom veskesjekk og køsystemet inn på området. På Pstereo er det mulighet for å gjøre dette oftere. For eksempel; det er mulig å sette seg på gresset midt mellom Kanon- og Elvescenen og bare observere det ene bandet etter det andre i timesvis (gjerne i solsteika). Her snakker vi altså null løping mellom scenene eller jaging etter programmet. Jeg er veldig for mindre stressing på festival, som dere kanskje skjønner - dette kun fordi jeg kjenner meg ferdig med tette og optimistiske festivalprogrammer. Kvalitet over kvantitet, og den regla der. Sånn sett er Pstereo den perfekte festival.

 

Stine

People in Pstereo


Who do you see?

Ok, mandag og Pstereo-abstinenser kureres med et gjensyn med noen av de skinnende folka som forgyllet Marinen i helga!


Kristin, Anja og Stine


Karen og Eli


Happy happy joy joy


Denne nydelige frøkena, som heter Ingeborg, måtte jeg stoppe begge dagene! Snakk om utstråling, naturlig skjønnhet og personlig stil! 


Selfie-knipsing med Skambankt i bakgrunnen


Dette er et teit stalkerish bilde av ryggen og bakhodet til Prepple. ♥


Shiny happy people


Randi, Inger, Nina, Line, og til høyre en ukjent, målbevisst og stylish frøken.


Fresh og glad vennegjeng


Kul, gul og på farta


Kunsten å se tøff ut, samtidig som man ser ut som den snilleste i verden? Se over.


Hello hello!


Converse, øl og smil ftw!


Langt blankt hår ftw too!


Ukjent dame med kul bukse til venstre, Line og Emil til høyre


Emma og Anniken


Lars og Steinar


Torgeir og Linda


Nina og Randi


Karoline


Ballonger og hatter, jepp Pstereo er som verdens beste bursdag!


Den kuleste sveisen!


It's all in the details 


Finn 1 feil


Lovebirds in the night!

Peace & Love / Line - funkyfarm.no

Girlpower to the People


Elliphant


Highasakite


Pstereolørdagen tilegnes det sterke kjønn! Kulda som kom krypende på fredagskvelden klarte aldri å ta meg på lørdag, mye takket være ull innerst, men mest av alt takket være Elliphant og Mø! FOR noen jenter! Råskap! Stemmene, beatsene, kraften i dansinga... Boom! Det var nesten så jeg skiftet legning, og dét sier litt, for jeg er madly nyforelsket (hvilket også forklarer hvordan helga røyk avgårde og alle gode, effektive intensjoner med den..) 

Higasakite syntes jeg ble litt kjedelig, kanskje ikke så rart da jeg kom rett fra dansebonanza med Elliphant. Tungtvann droppet jeg til fordel for Mø, hvilket jeg ikke angrer på, men det hadde nok vært sabla gøy å sett dem! Franz Ferdinand sto jeg bare og gjespet til. Hvorfor tok de ikke av seg på overkroppen og rocket mer, sånn som Biffy Clyro, tenkte jeg... Nei, the ladies won the evening for meg! Disse finfjesene jeg møtte på inkludert:





Flere finfjes to come, herrigyd så mange fine folk jeg møtte! Stay tuned!


Det lykkelige Pstereofjeset!

Peace & Love / Line - funkyfarm.no

Tidenes tre på rad

I skrivende stund avslutter Franz Ferdinand årets Pstereo. Vemodig - som alltid, til tross for en nærmest perfekt avslutning på en desto mer perfekt dag.

For denne dagen vil skrive seg inn i historieboka hva festivaler angår for min del. Det har vært så utrolig mye bra -  og det føles sjeldent at man sitter igjen med følelsen om at den ene konserten topper den andre. Kvelden startet som sittende publikum, bakerst på gresset, med oppladning i form av iskald øl til fengende The Dodos, etterfulgt av alltid gode Kvelertak. Det var derimot de tre neste som skulle vise seg å stå for tidenes "tre på rad" - først svensk postmetall av ypperste(!) klasse fra Cult Of Luna (som på unikt vis formidler egen sjanger), dernest Highasakite - som til stadighet topper seg selv og setter nye rekorder i gåsehud - og til slutt danske og superkule MØ, som rocker miniskjørt, høy hestehale og... tja, alt annet.

Publikum, stemningen, de få (takk og lov) regndråpene og de musikalske høydepunktene - på rekke og rad, som nevnt - gjorde dette til tidenes Pstereo-lørdag. Og for meg, samt mange andre, en perfekt avslutning på festivalsommeren.

 

Stine

Trondheim i hjertet




Trondheim, byen vår. I sol og i mørke. Like god. Tilsett muzik og strø goodfeel over; voila, du får Pstereo! ♥

Alle bilder av festivalfjonge mennesker kommer i morgen! Nå venter Marinen med bl.a. Kvelertak, Elliphant, Tungtvann, øl, burger, cappuccino, venner og kjæreste! Tjo-bing!



Peace & Love / Line - funkyfarm.no

Kald magi

Først og fremst: det er helt rått å være tilbake!

For en som tidligere var bosatt i Trondheim er det litt ekstra stas å oppleve at alt virker tilsynelatende uforandret, sett bort fra åpenbart nye artister rundt på scenene, en smule lengre køer enn tidligere og en overraskende brå ankomst av høst (det ble mildt sagt beinkaldt så fort solen forsvant i går!).

Kort oppsummert er Pstereo-følelsen preget av skyhøy stemning, et variert og gjennomgående lykkelig festivalpublikum, en fantastisk beliggenhet med Nidelven som nærmeste nabo og et bredt utvalg av artister, sjangre, opplevelser og ekte Trøndelags-magi.

I går var en sånn dag hvor det var greit å ikke ha noen plan. Festivalprogrammet er stappet med spennende navn, men det er som tidligere erfart vanskelig å få med seg alt. Det førte meg først til en litt skuffende tam (men veldig fin) Warpaint-konsert, til et fantastisk show dratt i gang av über-kule St. Vincent, obligatorisk dansefest i skumringen under Gold Panda og et enormt folkehav, og ultimat festivalstemning, under Biffy Clyro. Det var lett å forstå hvem som var gårsdagens største trekkplaster. Jeg overhørte til og med en nærmest hikstende kar si at han var usikker på hvordan han skulle klare å leve seg gjennom en konsert som hadde så himla stor personlig betydning for han.

Det ryktes over fjellet at Franz Ferdinand spilte en super konsert i Oslo i går, og i dag tror jeg at jeg er rent nødt til å droppe impulsen og planen om å ikke ha noen plan - for det er mengder av navn det er verdt å få med seg. Men jeg kan helt ærlig ikke tenke meg en bedre grunn å stresse for enn å småløpe mellom scenene - fra den ene musikalske høydaren til den andre, med en pils i den ene hånden og et knippe fine mennesker i den andre.

Men først; gårsdagen oppsummert i bilder.






Vi blogges snart igjen!

 

Stine

Psnapshots fra fredag


Marinen badet i sol og glade mennesker, bedre velkomst får man ikke!

Kjære Pstereo, du blir bare bedre og bedre! Jeg skal beskrive Pstemningen i maleriske vendinger så snart du har sluppet meg ut av euforien, først må jeg bare løpe ned på Marinen og få med meg litt av pikniken din, så disse snapsene får illustrere i første omgang. Det kommer mer! Pskål!




























Peace & Love / Line - funkyfarm.no

Øya fra A-Å: Del 1 av 2

Tekst: Janne Monsen Tveit

Øya, vi savner deg, og du overrasket oss på så mange måter. Så hvordan kan vi best hylle den fine festivalen? Med en svær, lang og utfyllende A-Å-oppsummering, så klart. Stay tuned for del 2! 

A for Aurora Aksnes



Foto: Frank Michaelsen & Johannes Andersen

Det er vanskelig å beskrive Aurora Aksnes fra Os uten å bruke de store ordene. Hun har såvidt fylt 18 og har knapt sluppet noen låter, men stemmen hennes er så nydelig at hun glatt blir sammenlignet med storheter som Susanne Sundfør. Aurora høres bra ut på radio, men live er det om mulig enda bedre. Hun synger klokkerent, og sender ut en gåshud-bølge som sprer seg langt forbi Tøyenparken. På Vindfruen-scenen er hun fortsatt ultrasjenert mellom låtene, forteller at hun er overrasket over hvor mange vi er, og setter stor pris på at vi ikke går (!).  Nei Aurora, takk for at DU ikke går noe sted, og lar oss vitne det ekstreme talentet ditt.

 

B for Burger

Burger. Buuurger. Bøøørger. Her i Festivalspirit delte vi ut en fet burgergenser sammen med McDonalds, og på festivalen var det ikke sjeldent vi så publikum med et godt grep rundt en saftig burger. Enten det var klassikeren fra Døgnvill, veggisversjonen deres, eller veganburgeren til Mer Kål, Mindre Jål. Til tross for mye fancy-smancy mat på Øya var det mange som sverget til en feit, klassisk burger, og vi liker det. 

 

C for Clean Bandit 



Foto: Mohammad Ataey

Opp med hånden om du har hørt en annen låt av Clean Bandit enn Jess Glynne-gjestende «Rather Be»? Det er alltid litt skummelt når noen med én gigantisk hit, men ikke mye annet, skal spille for et flunkende nytt publikum. Clean Bandit klarte seg likevel bra i Sirkus-scenen aka det store teltet. Det må dog nevnes at britene spilte delvis samtidig som Queens of the Stone Age, som selvfølgelig gjorde at mange gikk glipp av konserten. Kvartetten gjorde likevel en solid opptreden, og vi gleder oss til å høre mer fra dem. 

 

D for «Do It Again EP»



Foto: Johannes Andersen 

Röyksopp og Robyns «Do It Again EP» var årets mest naturlige samarbeidsplate, men også en av årets beste, uansett sjanger og lengdeformat. FOR ET TEAM, for noen låter. At ikke R&R ikke bare slår seg sammen som en fast gruppe er egentlig overraskende. (Selv om begge lyder utmerket alene også, for all del.) 

Det at Röyksopp og Robyn avsluttet settet sitt i Amfiet fredag med å gjøre hele EP-en live var kveldens fineste overraskelse. At det nye tittelsporet «Do It Again» fungerte like bra live som megahits som «The Girl And The Robot» sier litt om hvor massiv EP-en er. Låter som «Every Little Thing» var hakket seigere på den store scenen, men sangen er så nydelig at vi var veldig takknemlig for at de tok den med. Og så får vi bare krysse fingrene for at det blir neste singel.

(Se egne avsnitt om både Röyksopp og Robyn senere.)
 

E for Emilie Nicolas 



Foto: Mohammad Ataey

Emilie Nicolas ble nesten «hele Norges» da hun ut av intet slapp den nydelige coveren av Dum Dum Boys' «Pstereo», som ble en stor P3-favoritt. Hun har likevel gang på gang bevist at hun også har eget materiale å by på når hun spiller live, blant annet med mørke, n-y-d-e-l-i-g-e, «Grown Up». Live er hun virkelig helt magisk, og hun trenger egentlig ikke mer enn sin kraftfulle stemme for å bergta publikum. Fikk du ikke gåsehud av vokalen hennes på Øya-konserten bør du ta en legesjekk. 

 

F for Future



Foto: Mohammad Ataey
 
Future kjørte playback i stor stil på teltscenen Sirkus, men det var fortsatt et rimelig rått show. Atlanta-rapperen (hvor også Outkast kommer fra) fylte til de grader opp teltet, og selv om det kanskje ikke var Øyas beste konsert, var det utvilsomt en av de artigste for mange. Iallfall om vi skal dømme dansingen til mange av jentene i publikum. Mer show enn konsert, men det er helt greit av og til. Senere på kvelden tok han seg en sykkeltur med den norske modellen/stylisten/bloggeren Hanneli Mustaparta - hvordan de kjenner hverandre aner vi ikke... 

 

G for Gojira

Gojira har spilt i Norge en rekke ganger, senest under Sonisphere-festivalen på Valle Hovin med Metallica, Mastadon og Ghost i juni. Likevel var det flere som så på Gojira som et av de viktigste trekkplasterne, og sammen med Mayhem var de et sterkt kort for de hardeste musikkelskerne. Det var dog en blandet gjeng som dukket opp på konserten, noe bandet også spøkte med. Blant annet sa at de følte at spilte på en golfturnering, og at de derfor måtte prestere bedre enn om de spilte på ren metalfestival. Artig. Ellers er det verdt å nevne at Gojira selvfølgelig leverte, til tross for et litt mindre engasjert publikum enn de nok er vant til.  

 

H for Hjerteslag 

Mobilfoto: Janne Monsen Tveit

Det finnes mange nye og lovende band i landet, men pop-punkerne i Hjerteslag er uten tvil et av de vi har størst tro på. Hjelpe meg så fine låter de lager, som «Ikkje Tenk På Det», «Lasaronens Vår» og «Papirsvaner». Konserten på Hagen-scenen lørdag trakk en god del folk, og bergenserne fikk nok en gang bevise at de fortjener hypen de blant annet høstet etter glimrende by:Larm-konserter i februar. Det finnes mange nye, norskspråkelige band med poetiske tekster, men Hjerteslag er utvilsomt et av de fineste. Vi gleder oss noe ekstremt til albumet. 

 

I for Intimt 



Foto: Frank Michaelsen

Sett i norsk skala er Øya en stor festival, men for artister og internasjonale gjester føles den knøttliten. På en god måte. Mange skrøt av hvor intimt det var her, at det er deilig med kort avstand mellom scenene, og ikke minst hvor praktisk det er med byfestival. Greit, man mister den sjarmerende campen de har på Hove, og ikke minst naturen som finnes i andre festivaler rundt om kring i landet, men det er ekstremt praktisk for både tilreisende og Oslo-folk at den ligger midt i byen. Øyafestivalen er stor, men føles intim, noe som gjør at kanskje ekstra mange får et personlig forhold til festivalen. I hvert fall i større grad enn på de massive, og kanskje mer upersonlige festivalene utenlands. 


J for Joey Bada$$

Nok en rapper med dollartegn i navnet kan kanskje gi assosiasjoner til fjasete tekster eller penger i flakkende blikk, men det er ikke tilfellet med 19 år gamle Joey Bada$$ fra Brooklyn, New York. Det unge talentet som gjestet Hagen-scenen torsdag er råflink med ord, og leker bedre med språket enn mange som har vært i gamet dobbelt så lenge som ham. Og ikke nok med det - tenåringen har skrevet dikt siden han var 8-9 år gammel, og drømmer også om å bli skuespiller. Vi tror Joey kan bli superstjerne på ekte når han får sluppet sitt første album og har litt mer sceneerfaring. Talent mangler han absolutt ikke. 

 

K for Kaveh

Mobilfoto: Janne Monsen Tveit

At K står for Kaveh er kanskje ingen stor overraskelse for de som kjenner til 20-åringen fra løkka. Når Kaveh går på scenen med sine trofaste venner blir det alltid show, selv om publikum ikke var like entusiastisk som da han filleristet Slottsfjell for noen uker siden. Øya-publikumet er eldre og mer kresent, og det var synlig. K ga likevel ikke opp, og fikk kjørt opp publikum med blant annet pyro, nye låter og gjestende venner som Arshad Maimouni. Og baris, så klart. 
 

L for Lulu James

Det britiske talentet Lulu James smeltet mange hjerter på Hagen-scenen torsdag, og plukket nok opp mange nye fans i samme slengen. Med en råkul fjær-maske og god tilstedeværelse bergtok 22-åringen et intetanende norsk publikum. Som mange andre nykommere i soul-segmentet blander hun det med pop og elektronisk musikk, og resultatet er råfint. Se opp for den kommende EP-en, og albumet hun slipper på nyåret. 
 

M for Mapei 



Foto: Mohammad Ataey

Svensk-amerikanske Mapei har allerede gjort en rekke råbra samarbeid. Chance The Rapper, Major Lazer og Timbuktu er bare noen av dem, og hun spilte inn et album med franske Justice... Som hun skrinla fordi hun ikke var happy med resultatet. Snakk om integritet fra en ny og sulten artist. (De fleste hadde nok gitt litt F i perfeksjonismen hadde de fått den muligheten.) Mapei startet som sinna-rapper, ble glad-sangerinne og er rå innen begge uttrykksformene. Vi tror hun kan bli superstjerne innen kort tid. 


N for Nedbør 

Etter dritfint festivalvær de første tre dagene måtte det selvfølgelig ta slutt siste dagen. Noen timer før Todd Terje skulle avsluttet Øya i Amfiet begynte det å regne. Og det regnet. Og det regnet. Samtlige boder gikk tom for regnponchoer, og stemingen sank dessverre en god del hakk. Men overraskende nok ble de fleste værende, og danset i regnet. Det er tross alt bare Øya én gang i året. Ja, og så fikk mange tatt noen artige selfies og delt litt kroppsvarme ved trærne mange flokket seg under. 

 

 Del 2/2 kommer snart! 

Pstereo - jeg er klar!

Nå er endelig helgen her. Helgen hvor Trondheim brått omvandles til en festivalby, omtrent samtidig som byen nok en gang fylles med både nye og gamle studenter. Fadderuka får sterke konkurrenter hva rølping i gata angår og enkelte studenter velger også å bytte ut togaen med musikalske opplevelser på et av Trondheims mest idylliske områder. For ikke å snakke om helgen hvor samtlige av Trondheims-folket har leketatoveringer med maritime og halvnakne damer. Og det er kult.

Vi lader for øyeblikket opp til festivalens første dag og disse har jeg ambisjoner om å få med meg i dag:

Cloud Nothings. Himla kul amerikansk indie/rock, som nok kan bli veldig fint i solstrålene som fantastisk nok har dukket opp utover ettermiddagen.

Rytmeklubben. Obligatorisk med litt lokal og herlig beat-musikk av ypperste klasse her i en av Norges beste musikkbyer. Veldig kult live.

Short Skirts. Gleder meg til å endelig få sett et av Trondheims mest spennende band om dagen. Og skranglete punk/garage er alltid himla gøy på festival!

Warpaint. Naturlig nok gleder jeg meg aller mest til å endelig se et av mine definitive favorittband gjennom de siste årene. Dansefest!

St. Vincent. Ja, jeg ble litt lei meg over at London Grammar måtte avlyse. Men som jeg (og åpenbart alle andre) i samme slengen gledelig kunne konstatere: FOR EN ERSTATTER.

Gold Panda. Elektronisk. Kjekk og skjeggete mann. Relativt nytt for meg, men verdt å sjekke ut.

Biffy Clyro. Kveldens store headliner (for min del er dette Warpaint, men). Hvert år ender riktignok de seneste konsertene å bli noen av de beste og det er vel en underdrivelse at Biffy Clyro kommer til å skape god stemning avslutningsvis på årets Pstereo første dag.

Har også store ambisjoner om å få med meg noe kult fra klubb-programmet til Pstereo, som hvert år er veldig bra.

For en fredag! For en plan! For en festival! Jeg er klar!


Susanne Sundfør på Pstereo i 2011.

Stine

Første låt ut fra containeren



For tredje året på rad inviterte WiMP band og artister inn i sitt eget studio (WiMPcontaineren) på Øyafestivalen. I dag kom første låt, og den er det ingen ringere enn Stein Torleif Bjella og Oslo Ess som står bak.

Sammen har de tatt tak i Bjella-klassikeren "Bitre Birger". Låta hører du HER.

- Vi ble spurt av WiMP om å gjøre et samarbeid og begge parter sa ja umiddelbart, sier Åsmund Lande i Oslo Ess til WiMP.

- Vi har møttes en del ganger på festivaler og ved andre anledninger de siste årene, og hadde faktisk snakket om å gjøre noe musikk sammen tidligere. I stedet for at Stein Torleif skulle måtte klippe hanekam og hyle punk, valgte vi å gjøre en låt som lå mer i hans univers enn i Oslo Ess-stil. "Bitre Birger" er en flott ballade med en fin og humoristisk Bjella-tekst, og det er kult å bidra til å få en av hans låter fra Tolv Volt-tiden fram i lyset, fortsetter han.

Framover kommer WiMP til å servere oss en rekke godbiter fra containeren på Øya, så her er det bare å følge med.

Her har du "Bitre Birger" i levende livet:



Sjekk også YouTube-intervjuet med Oslo Ess og Stein Torleif Bjella:

 




 

Endelig er det Pstereo igjen!


Stemningsbilde fra Pstereo 2011

Pstereo i Trondheim. I dag og i morgen. Den beste festivalen i den beste byen! Happy happy joy joy! Stemningen, musikken, menneskene, maten, alt er bare GOOD! Jeg gleder meg vilt og hemningsløst! 

Who am I? Line Harbak, 33, nyforelska sauebonde i byen, som er avhengig av te, grå collegegensere og å danse på badet. Mer om meg finner du på bloggen min, www.funkyfarm.no, men i helga blir jeg mest å finne på Pstereooo og her på festivalspirit! Jeg gleder meg!


Meg og Preben, en av ungene mine.

Peace & Love / Line - funkyfarm.no

Bik Bok - last summer dance

Promotion



Sommeren går ubennhørlig mot slutten, og hverdagen er i gang for mange. Slik kler du deg på sommerens siste festivalhelg.

Lurer du på hva du skal ha på deg på årets siste festivalhelg? Fortvil ikke. Selv om de aller mest florlette plaggene er lagt bort for i år, er det ingenting i veien for at du kan være stilsikker.

Bytt ut sommerkjolene med casual cool stil som du kan mikse og matche sammen for å ha en garderobe som tar deg gjennom høsten. Høstens sikkerstikk finner du hos Bik Bok på Arkaden i Oslo.

#arkadenshopping #arkaden

Festivalmoten - Superdry

Promotion

Endelig Pstereo! Om to dager braker det løs, og selv om det ikke ser ut til å bli solfylt, ser det ut til at regnet kommer til å holde seg unna.

Spørsmålet mange stiller seg før festivaler er selvfølgelig hva man skal ha på seg. Vårt heteste tips: Prøv å finne noe du føler deg fresh i, men som også er behagelig! Vonde sko, klær som klør eller bare sitter ubehagelig på kroppen kan ødelegge for den ellers deilige festivalstemingen. Det skal absolutt være lov å pynte seg, men en litt laidback stil passer også perfekt til festival. Vi har derfor plukket ut noen plagg som både ser og føles bra ut, så du kan hygge deg maks!

Topper:

Superdry Inka Beach sjaltopp

 

Superdry Tiger Athletique Boyfriend singlet




 Superdry Vintage Logo topp



Superdry Calamity Print skjorte




Kjoler:

 

Superdry Onwa kjole



Superdry Beach kjole



Superdry Super Stripe minikjole



Superdry Stitch Playsuit





Skjørt og shorts:

Superdry Bib Front Dungaree



Superdry Embellished Shorts



Superdry Dovecote Blondeskjørt 599,-



Superdry Tubular fotsidt skjørt 499,-



Tilbehør:

 

Superdry Shockwave solbriller





 

Superdry Comets solbriller




Superdry Scuba Floral klokke



Superdry Super skoleveske

 




 

 

Øya-lørdag: siste dag og en takk

Ankom Stockholm på søndag, bakfull og sliten etter en fantastisk uke på Tøyen med Øya, og gode venner. Det var det absolutt verdt for jeg storkoste meg! Øya i år for meg var Janelle Monáe, Lulu James og Robyn. Tre mektige og ikke minst dyktige damer som utstråler mot, girlpower og lidenskap for det de driver på med. Det er jo noe med det å se glimtet i øyet hos noen når de virkelig liker det de gjør. Lite har jeg å klage på når jeg gjelder Øya på Tøyen, og vil heller benytte denne posten til å takke den fine gjengen jeg var med hver eneste dag. Som så cirka sånn her ut:



Siste dag på Øya regnet det. SOL-standen delte ironisk nok ut regnponchoer, og det samme gjorde Kildesortering-standen (forhåpentligvis var det resirkulert materiale). Enda en gang spiste jeg "Fish and Chips" fra Vulkan, som foresten hadde etter min mening, den beste maten. Selv om Todd Terje sto på alles "må-få-på-han-på-amfiet-kl-21-40-liste", så valgte jeg heller å dra hjem til hotellet mitt på Youngstorvet for å hvile før kveldens Øyanatt på Vulkan-arena og Cashmere cat, hvilket jeg synes var et valg som jeg enda ikke har angret på! Comfort Hotell Xpress er virkelig et hotell jeg vil anbefale om dere ønsker noe urbant og casual, men likevel fint. Så takk til Christina Fraas for det!



Og for de av dere som ikke benyttet muligheten eller natta til å dra på Øyanatt, så er det absolutt noe å få med seg neste år. Jeg var på Vulkan hver eneste dag, og fikk dessuten servert deilig musikk fra blant annet Lindstrøm, Cashmere cat (ofcourse!), Gymmen og Rythmeklubben. Så når jeg tenker på uken som har passert, kan jeg ikke annet enn å smile. Jeg håper dere har likt mine innlegg, og vurderer å kjøpe Øya-pass for 2015, allerede i morgen når de legges ut for salg. Om ikke, spar 300 kr i måneden og vips, så har du et også et pass. 




Til slutt vil jeg takke Pål Kaalaas fra Spirit, Blogg.no og Side2.
Chao.

Skrevet av Johnny Huynh / jhfresh.com

Sjekk haugevis av Øya-anmeldelser




Øya er over. Nå kan vi leve på minnene en stund. Sjekk ut bilder og anmeldelse fra konsertene du fikk (eller ikke fikk) med deg.

Savages - ÅPNINGSLÅTENE VAR BANKERS, MEN SÅ?

Emilie Nicolas - EN DIAMANT BLANT STJERNER

The National - EMOSJONELL TRIUMF

Queens of the Stone Age - KONGENE PÅ HAUGEN

Kolstø / Atlanter / Frøkedal - EN BRA MATCH

St. Lucia - SYNTH, MEN SANT

Blood Orange - BLYG BLOOD ORANGE

Outcast - FORTSATT COOLERE ENN ICE COLD

Future - FUTURE FOR FANSEN

Neutral Milk Hotel - SKRANGLETE GJENSYNSGLEDE

Röyksopp + Robyn - SVENSK BALLEGREP

Thulsa Doom - SCHLÄGERPARADE

Janelle - RÅ KVELD MED JANELLE

Aurora Aksnes - KOMMET FOR Å BLI

Deafheaven - STYGGVAKKER MAKTDEMONSTRASJON

Obliteration - DØDSBRA

Angel Olsen - BORTGJEMT GUDINNE AV KJÆRLIGHETSLÅTER

Mac DeMarco - SLACKERE ENN SLACKEST

Bow to Each Other - TIDVIS BEDRE ENN PÅ PLATE

Highasakite - HØYT OG LAVT

Øya opp i Røyk

-sopp. Hehe.

Nå sitter jeg her, på andre siden av Øya i kalenderen min og kan se tilbake på en magisk uke. Min siste dag på området ble fredagen, når a' mor feirer bursdag må alt annet vike, vet dere. Men fredagen var et perfekt punktum for mitt vedkommende, med vorse hos DnB etter jobb, og Røyksopp og Robyn, og en bonus med innslag av Susanne Sundfør og så Seinabo Sey på Øyanatt til slutt. Det var. Så. Bra. Øya river timene ut av døgnet mitt, det går så ALTFOR fort, men det gjør liksom ikke noe - for så fort de har takket for seg, starter man å glede seg til neste års festival. Jeg håper det blir på Tøyen! 













Takk for i år, Øya! Takk for i år, Festivalspirit! Det har vært en fornøyelse, som det alltid er, og vi sees igjen neste gang. LOVE YOU!

Tusen klemmer fra Marie (- hvis dere vil følge meg på veien mot neste års Øya, kan dere gjøre det her - www.supermarie.no)

Bryan Ferry og Høljeregn

Da var Øyafestivalen over for denne gang, og Tøyenparken har satt seg dypt fast i mitt hjerte. WOW for noen sykt bra dager det har vært. Hver eneste dag har vært unik på sin måte, og jeg har hatt noen fantastiske konsert opplevelser. I går var siste dag, og rett etter at jeg hadde oppdaget ny musikk, den kule rødhårede damen Neco Case på Vindfruen, ruslet jeg bort til gjerdet foran Amfiet for å gjøre meg klar til legenden Bryan Ferry skulle spille, som jeg altså hadde gledet meg villt til å se. Samtidig åpnet himmelen seg og ga oss regn. Mauertuen samlet seg bak meg, og resten av gjengen min forlot meg og Bryan til fordel for Royal Blood som garantert ikke hadde mer enn femti tilskuere. Enten så stod folk under tak eller så var de klare for 68-åringen i brokade blazer. Selv hadde jeg ikke rukket å skaffe meg en av regnponchoene før de ble røsket ut av bodene i ren desperasjon, så jeg lot renet falle, mascaraen rant nedover trynet mitt, men det gjorde absolut ingenting, for stemningen var ubeskrivelig magisk uansett. Sammen med sine to lettkledde vokalister i skikkelig Gatsby-stil, sterke gitarspillere og saksofonisten Jorja Chalmers leverte de, de gamle 70-tallss låtene på strålende vis. Kall meg gjerne gammeldags, men det er noen slagere jeg aldri går lei, og en av de er "Avalon"

Se en liten videosnutt med Ferry her (ikke den beste kvaliteten, men better than nothing right) ? 

video:img7010

Også ble ble det dancemania og reunion etterpå for å få igjen varmen med Darkside i sirkusteltet -Og jeg så ut som en drukna katt i pysjamas. Noen skulle bli igjen for å se Todd Terje, mens jeg bare WTF is Todd? og ruslet mot tebanen mens jeg fortalte meg selv gjentatte ganger at Todd ikke var vært å få med seg. Det hadde visst tatt av? Men jeg forstår meg fortsatt ikke på Todd, og jeg er nok ikke alene om den saken! Bildebonanza og en liten oppsummering kommer senere. So stay tuned!!

Skrevet av : Veronica Lauritsen

#got2bprepped <3

PROMOTION

God aften, slitne festivalfolk <3

I dag har jeg gjort noe kult jeg gjerne vil tipse om. På Egertorget i Oslo i dag sto nemlig Got2be med en stor, sykt kul buss. Da jeg tittet inn i bussen så det ut som en frisørsalong, der jente etter jente (eller gutter, sefffff) kunne komme for å få en lett styling før Øyafestivalen. Jeg er ikke vond å be, og en liten styling slår aldri feil. 

Som du ser på skiltet, var det gratis styling til alle som ønsket. Og jentene som jobbet der var superhyggelige og kom med supre tips og råd. Jeg har jo verdens mest slitte hår etter bleking, retting, krølling og tull, men de ga meg masse komplimenter for hårfargen min. Det var hyggelig! De fleste frisører er ofte litt uhyggelige om man har tørt og slitt hår, hah. 

Først startet de med å påføre en varmebeskyttende spray over hele håret, også gredde hun over. Deretter rettet hun ut håret mitt, noe som egentlig passet utmerket, for på festival vil man jo helst se så enkel som mulig ut på sveisen. Deretter sprayet hun over med en fantastisk GODLUKTENDE shine-spray, som jeg elsket. Også avsluttet hun med en annen hårspray fordi jeg var nysgjerrig på lukten. Den luktet deilig bringebær. Yum!

Got2Be er rundt om på festivaler i Norge, Sverige og til og med Finland for å hjelpe festivalfolk i hårkrise. De har til og med en konkurranse gående på Instagram, der man kan publisere et bilde av at man blir stylet, eller etter stylingen med hashtag: got2bprepped, og da er man med i trekningen av masse flotte hårprodukter. Og det trenger man jo ALLTID!

Det som var kult var at man til og med kunne style seg selv utenfor bussen dersom man ikke ønsket eller hadde tid til å vente på tur. På bildet under ser du også noen av produktene de brukte inne på bussen, og de kan kjøpes på de fleste matbutikker eller H&M, Cubus og lignende. 

Hvis du ønsker å finne ut mer om festivalreisen til Got2Be, kan du sjekke ut denne appen. Og husk Instagram-konkurransen!

Slik så jeg ut etter stylingen. Grønn og fornøyd, haha:

Takk til Got2Be for en hyggelig opplevelse. I´m out, lørdag!

- Kine Falch

 

Robyn ga oss houseparty - Please "Do It Again"

HEY FOUX

Fredagen var kanskje en av de beste dagene, vel etter Torsdag så klart. Vanskelig å plukke ut en favoritt blant alle de bra artistene, men jeg skal sove på det til i morra. Gårsdagen startet med rooftop vorsh med kule venner og selvsagt masse Mc Happiness med Burgers og smoothies før vi dro sammen bort til Øya. 

Music is the Answer 

Og første på kveldens liste var Highasakite



Jeg digger indiepop, og det er kanskje en av mine definitive favoritt genre. De har en egen evne til å formidle låtene og leverer like bra som forventet. 

Jeg digger gutter som bruker blomsterskjorter. Det er seriøst mer kult enn harry ass

Peace & Love & all that shit før det smeller med Røyksopp og Robyn. Med ca 12.000 spente tilskuere som venter i spenning, starter Røyksopp å spille mens Susanne Sundfør plutselig dukker opp på scena til alles store suprice. Det er ingen som hører hva hun synger i starten, og om folk egentlig kjenner henne igjen etter at hun ble blond og tynn er ikke godt å vite, men hun kom seg og vi fikk et par bra låter. Men så dukker enedelig Robyn opp og redder det hele iført kanskje tidenes mest harry, men feteste outfit i skikkelig 90-talls stil. "The Girl and The Robot" og "Inside The idle Hour Club" var kanskje de best leverte sangene etter min smak, og folk tok virkelig helt av til siste slutt. Dansende i sprutende konfetti. Fy farao for en sinnsyk kveld det var. 

Kvelden i dag har vært like syk takket være Bryan Ferry. Gleder meg til å fortelle dere om opplevelsen L8R, men terningskast 6 i VG sier sitt

Skrevet av Veronica Lauritsen

Øya-fredag: Hvor er min egen Lulu James, og hva er greia med masker på Øya?

Mine sko som en gang var hvite har offisielt fått en farge som er ugjenkjennelige. Heldigvis er jeg fra Oslo og har mulighet til å dra hjem for å skifte, så jeg unngår "fire-dagers-fylla-looken". I dag er det siste dagen på Øya. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet mitt, og stiller meg spørmålet "Har jeg fått med meg alt?". Jeg titter på Øya-appen, der jeg enkelt har satt et lite hjerte på de artistene jeg ville se før festivalen, og ser at jeg har fått med meg alle pluss litt til. Det å oppdage musikk er den beste følelsen jeg vet om. Clean Banditt er fremdeles en av de bandene jeg er drit glad for at jeg fikk med meg. Lulu James i går gikk også rett til listen blant Øya-favorittene mine. Fy for en mektig dame, vi snakker: 13 cm hæller, en sort body med noe flaggrende bomullslaken og maske av fjær, med litt effekt som vinden skal ha æren for, en røykmaskin og en utrolig sterk nostalgisk stemme.  For å si det sånn så tror jeg alle heterofile menn gikk der fra med et mål om å finne seg sin egen Lulu James for kvelden. Jeg sto igjen og tvilte et sekund på min legning. Litt usikker på om det var det, eller om det var det faktumet at jeg ville være fabolous og fierce som frøken James. 



I vente på Highasakite, tok jeg meg en matbit på Vulkan-boden. Fish and Chips slår aldri feil, og godt var det! Da min sorte plastisk casino klokke viste 19:10, sto Highasakite klare på Amfiet for å vugge oss inn i en deilig kvelds-nap. Jeg mener med en så fantastisk rolig og behagelig stemme som Ingrid Helene Håvik har, var det ikke lett for meg å holde øynene åpne. Langt ut i konserten løp jeg bort på Joey Bandass for å rekke en liten bit av gutten, men det jeg fikk med meg var "Fuck the police". Så jeg var nok litt sen ute tror jeg. 






Fredagen på Tøyen ble og var som forventet. Folk var avslappet og relativt lite "drita-rita". Jeg tror egentlig de fleste ventet på Røyksopp og Robyn, og det var ventetiden verdt. Vi fikk jo tre-i-en-konsert nesten. Røyksopp åpnet og overrasket med Susanne Sundfør i en drøy halvtime, med utrolige scene-effekter før Robyn dukket opp. Jeg sto langt bak ved Pepsi-teltet, for akkurat denne konserten ville jeg se på avstand, så jeg var sikker på at jeg fikk med meg alt! Robyn hadde på seg et antrekk som jeg tror var veldig inspirert av Thai-boxing-kulturen og noe 80-talls/90-talls greie. Det var kult, noe jeg kan bekrefte gjennom tre jenter som sto ved siden av meg, som repeterte flittig "fy, hun er så kul!". Robyn hadde bevegelsene sine inne, og hver gang du nesten så mer enn du skulle gjennom hennes body-badedrakt greie, ropte folk ut av genuin tilfredstillelse. Call your girlfriend, Dancing on my own, Indestructible og Hang with me var sanger som kom på, og fikk hårene på kroppen til å reise seg. Bodytalk 1 og 2 var blant mine favorittalbumer i 2010. Og da scene-effektene ble sterkere dukket Røyksopp opp igjen, med noe masker som lignet Maison Martin Margiela masker som Kanye tidligere har bært. Hva er greia med masker, egentlig? 






Avslutning på kvelden min på Tøyen ble allsang til Do it again. Og da sangen nesten var ferdig, sprutet det hvit konfetti over det hele. I full ekstase og kodak-moment prøvde jeg å fange litt konfetti, men det funket dårlig. Men fint var det. Og i skrivende øyeblikk skulle jeg egentlig ha vært på frokost hos fine Christina, så jeg må løpe! 


Skrevet av Johnny Huynh / jhfresh.com

Robyn, I love you.

Hei igjen, peepz. 

Dagen i går var nærmest perfekt. Været var helt fantastisk og jeg fikk med meg noen sykt bra konserter. Først så vi litt på Joey Bada$$, men siden han spilte samtidig som Highasakite spilte, så måtte vi gå underveis. Highasakite var fantastiske - til tross for noe lydproblemer. 

Selv om jeg egentlig ikke skulle drikke på grunn av denne visdomstanna mi, måtte jeg ty til å kjøpe ei lita øl. Jeg klarte bare ikke å unngå det. Ups! Men uansett.. Det største høydepunktet var DEFINITIVT Röyksopp&Robyn. W O W! Selv om jeg er norsk, så burde jeg kanskje si at Röyksopp var de beste, men jeg må innrømme at de helt klart var i skyggen av fantastiske Robyn. Det kom hit etter hit etter hit og hun danset og var GAL. Kjempegøy! Takk, vakre, fantastiske, lættise Robyn for at du ga oss den opplevelsen <3

Videre dro Erika og jeg til Stratos og Øyanatt der blant annet Loveless (<3) spilte. Det eneste jeg synes var trist (og man skal kanskje ikke forvente noe annet av folket på stratos?!) var at samtlige av folkene der hadde på seg dress eller skyhøye hæler og hadde ekstremt ekkel oppførsel. "Eh, har du vært på ØYA?! Kunne egentlig se det, heheh......" ALTSÅ, DET HETER ØYANATT!!!!!!! Men ellers helt knall. Avsluttet kvelden med en heftig rullekebab <3 Yum. 

Have a great LØRRA. 

- Kine Falch






Hvorfor har ingen FORTALT meg om henne?!










Gårsdagen på Øya var så latterlig bra at jeg sliter med å stokke ordene mine. Jeg oppdaget Janelle Monaé, og det er HELT utenfor fatteevne at jeg ikke har oppdaget henne før. FOR EN DAME! For en energi! For en stemning! For en?. "For en"-lista kunne vart for alltid. Jeg elsket det. Og Outkast. Og alt klaffet. Jeg har nesten ikke tid til å blogge en gang, for jeg lengter bare ned til Tøyen igjen. I dag er det Robyn og Røyksopp sin tur og forventningene mine rekker jeg ikke opp til, SÅ høye er de. Middelalderparken, Tøyen, jeg bryr meg ikke lenger hvor det er - Øya er Øya, og Øya leverer.

See you there!

Marie - supermarie.no

 

ØYAFESTIVALEN LOVE

Hei, alle festfulle folk!

Jeg er så heldig at jeg får oppleve Øyafestivalen i år. Og jeg er spesielt heldig som fikk oppleve Øya i GÅR. FY FLATE, for en fantastisk stemning. 

Jeg møtte først min gode venninne Thea, også tok vi noen øl før vi spaserte inn på området. Jeg må også si at jeg synes det var en fantastisk løsning på Tøyen. Likte spesielt godt at det var bakke ved den største scenen. Da får jenter under 160 cm også med seg konserten. Loveu, Tøyen-Øya <3 

Da vi kom inn på området møtte vi noen kompiser, også var det klart for Future. Vi fikk ikke med oss så mye av konserten, fordi dokøen var milelang, og det var også matkøen. Jeg er en sulten frøken, så jeg må bli matet cirka hver time. Hah. No joke. 

MEN jeg må si.. Høydepunktet var VIRKELIG Outkast. Wow. Ikke bare var de fantastiske, men publikum elsket det, og det gjør så mye av stemningen. Jeg danset og danset og danset. Jeg var i ekstase. Men det ble også tidlig kvelden, selv om det tok tretten timer å ta bussen hjem. 

I dag håper jeg at jeg klarer å holde ut. Våknet opp til at jeg skulle trekke visdomstanna i dag, så jeg kan innrømme at jeg kommer til å leve på smertestillende og ingen alkohol. Og det er kjipt! Men jeg skal gjøre mitt beste, kjære Øya <3











Oukast tok hele kaka og litt mer

"Last night was a blast" 

Dagen i går var bare helt perfekt på alle måter. Startet med frokost på Munchies i Oslo, som har helt sykt digge burgere etter høy anbefaling fra hotellet jeg bor på "Comfort Hotel Xpress". Ganske så chill hotel med kule ansatte og stilig innredning-very my kind of taste, og med en perfekt takterasse med utsikt utover Oslo, hvor vi hadde et aldri så lite vorsh i går før vi dro sammen bort på Øya for å rekke Janelle Monae på Amfiet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 







Vel vel skriver VG - Håreisende bra sier jeg! Hun leverte og mer enn det vi alle kunne forvente så folk som sier noe annet - dere har totalt misforstått, neida, joda. Jeg har vært fan av musikken hennes en god stund, men selvfølgelig er det låter som topper mer enn andre, som en av de mer kjente låtene hun fremførte i går "Cold war"  til publikummets store begeistring. En ting kan vi i hvert fall være enige om. Dama synger like bra som hun shaker ass og med "festfunk" på høyt volum var dette en Fet start på en kveld som nesten ikke kunne overgås av noen andre.... Men så var det Outkast da! At folk var en smule nervøse og drakk opp pilsen fortere enn ellers var kanskje ikke så rart? Og dette var det folk tenkte "Enten så smeller det, eller så blir det en fiasko-reprise fra deres første reunionkonsert fra Coachella i April".

Før Outkast tok vi turen bort til sirkusteltet for å få med oss Future. Jeg er fan av R&B, men det blitt for aggresivt for min smak, selv om det så ut til at folk hadde det fett, selv var jeg mer opptatt av å bruke tid på dass og kjøpe meg en øl til å komme meg opp på toppen av berget til Amfiet og gjøre meg klar for OUTKAST......



Herreguuuuud så spente vi var!!




Også braket det løs med ca 11.000 publikum. HELL YEAHH!!



Big Boy og Three Stacks kjører på i barnslige plagg og bestemors parykk og parkdress med teksten "Loners Get Lonely Too" Det kan vi godt like! Lyden fra scenen ga en kraftg gjenklang ut i natten med RAP vi virkelig hadde savnet. Vi fikk virkelig kjenne på fashback from the Millennium time med låter som "Gasoline Dreams" , "Hey Ya" og "Mr.Jackson" som ingen kunne la være å synge med på. Det tok rett og slett helt av, stemningen var magisk og folk danset, hoppet og koste livet av seg, helt til siste slutt. Jeg mener, alle som ikke var der? Dere gikk virkelig glipp av noe helt INSAINE! 

-Gledesrus

-Historisk

-Magical

er ord som oppsummerer kvelden i går.

Skrevet avveronica Lauritsen

Øyafestivalen // Glede i form av seks strenger!

Min favorittfestival Øya er for lengst igang og jeg har allerede rukket å få med meg flere av mine headlinere. Tross manglende fotopass har jeg fått knipset litt bilder med telefonen og jeg har et par filmer til fremkalling som slenges opp her i morgen. Jeg har fått fotopass nå, så i morgen kommer det litt ekte bilder!
Øya startet for meg på JohnDee på klubbøya med Kindred Fever, Shevils og Ondt Blod! For en sinnsyk kveld det var. Lydmannen skal få julegave av meg i år og lysmannen skal jeg be med på fransk middag!
Shevils gjorde sin beste gig noensinne og toppet Kanalrock konserten de gjorde noen dager tidligere.

Selve festivalen åpnet jeg med Brody Dalle <3
Jeg kom litt sent i settet, men det hadde visst vært mye lydproblemer og sånn, så det var vel ingen krise. Den gamle Distillers vokalisten er den råeste dama med seks strenger, ass!
Videre var Emilie Nicolas årets overraskelse hittil. Kanskje ikke overraskende at hun er bra, men ganske overraskende at hun klarer å samle et fullt Sirkus som rommer ca 5.000 mennesker. Emilie Nicolas er kanskje den nye Susanne Sundfør, men vi skal ikke sammenligne de to, ass.

Jeg skal inrømme at jeg har vært skeptisk, spent og enda litt mer skeptisk til at Øya har flyttet til Tøyen, men det tok meg ca tretten sekunder fra jeg kom inn på området til jeg elsket det! Endelig ser Øya ut som en ekte festival. Før var det bare konsert, øl og litt vann. Nå er det en fullkommen festival med mye mer mat, alt økologisk naturligvis. Hadde bare all maten vært vegetarisk, så hadde det vært episk. Kanskje folk skjerper seg innen neste år. Anyway, Big Dipper og Tiger er representert med så mye vinyl du kan ønske deg. Det er 86 meter med bar (ja, seriøst!). Biblioteket er en kul alternativ scene med små band og alt fra bokopplesninger til intervjuer med f.eks Morten Ramm og Alte Antonsen. I går spilte Girl Army og jeg klikket i vinkel. Det er ikke lov å stagedive på de store scenene på Øya, men det sto ingenting om det i det lille teltet, så jeg måtte bare gjøre det. Jeg elsker det bandet, ass! Det er hele fem scener i år og det er plass til helt sinnsykt mye mennesker på alle av dem.

Men det største for meg i går (og kanskje i år) var Conor Oberst! Den tidligere Bright Eyes vokalisten synger som en Gud, ser ut som en Gud og skriver låter som en Gud! Han gjorde et 100% perfekt show på hovedscenen i går og det kunne ikke vært mer perfekt vær til musikken hans. Ølet var kaldt, gresset var tørt og sola skinte gjennom solbrillene.

Jeg er litt skuffet over bookingen på Øya i år, det må jeg inrømme. Det er mangel på små band som sparker fra seg og det er litt mye gitarrunking. Earthless spilte en konsert som hørtes ut som om de avsluttet en låt i 45 minutter. Ytterst kjedelig.
Men whatever, Øya er topp stemning og som jeg fant ut sammen med en kompis i går; Det å kjøpe Øyapass betyr at du betaler for å henge med de folka du digger å henge mest med i noen dager også får du i tillegg sett en del fete band.

Apropos fete band. Jeg må hive meg i dusjen og komme meg ned på området for nå begynner straks en av Norges beste låtskrivere, min gode kompis Andreas og Comet Kid!
I morgen kommer det flere bilder!  I mellomtiden får du sjekke ut min Instagram og andre mer eller mindre elendige mobilbilder.

Skrevet av Kristoffer // Paris Robbed My Soul

 

 

 













Øya-torsdag: min lille blære og enda en øl i hånden

Ok, så andre dag ut i festivalen. Jeg har skaffet meg mer erfaring på Tøyen, og lært å orientere meg som en ekte festivalmenneske. Først og fremst vil jeg si "Jøss, jeg er mektig imponert over doene, som er veldig renslige og luktfrie". Har besøkt kanskje fem forskjellige med den lille blæren jeg har, og vært like fornøyd hver gang. Det er noe med det å gå inn i en ute-do med et fjes som sier "Jeg hater livet mitt akkurat nå, burde ikke ha drukket så mye øl" men så hatet jeg ikke livet mitt likevel og mer øl: ja takk! For å si det sånn har jeg hørt skrekkhistorier fra Roskilde, og sett litt av hvert på Hove. Det er sikkert noe med Oslo-folk, og folk som prøver å gjøre som Oslo-folk: det å liksom oppføre seg og være renslige på festival, da særlig på Øya. Når det så skal sies, så er klientellet på Øya noe annet enn på Hove for eksempel. Øya er for de som er ferdige med russe-tiden, og for de som hører på noe annet enn det VG sier de skal høre på.



Torsdagen på Tøyen var fantastisk. Det var den store dagen for min del, vi snakker store artister (ikke bokstaveligtalt, for Janelle Monáe var ganske liten, det overrasket meg litt). Jeg kom inn i området da Yoguttene var på scenen. Desverre holdt det ikke med maske og gansta-moves fordelt på fem/seks karer for å fange opp min interesse, så jeg gikk videre for å sette meg ned på en benk. Men vel uviten om at benkene var opptatte, fikk jeg et teppe var SOL på vei innover mot Amfiet. Jeg sier på ingen måte at jeg ikke liker gansta-moves og sånt, men Yoguttene var ikke helt min greie. Kaveh der i mot var dyktig, om han er Oslo´s beste raper kan diskuteres. Gjennom hele konserten lot jeg meg fascineres av hans tilstedeværenede og energi. Han hoppet fram og tilbake, og gjorde moves så det så ut som han skulle til å fly. Så begynte han å svette, så mye at han slutt tok av t-skjorten fordi 1. den var gjennomsvett eller 2. fordi han ville vise fram kroppen sin, ikke vet jeg.



Etter Kaveh sto Blood Orange for tur. Så fra amfiet til vindfruen sto jeg klar for å ta han og bandet i mot. Men vet dere hva? Veldig subjektivt det jeg sier nå, men han sang veldig surt, opptil flere ganger. Stemmen forsvant blant folkemengden og instrumentene. Jeg holder meg nok til Spotify når det gjelder Blood Orange, og later som det jeg hørte i går ikke var sant. Om vi skal nevne noen som leverte i går, er det uten tvil Janelle Monáe som bergtok meg og mine venner. Jeg fikk tårer i øynene, i det jeg sang med til flere av sangene hennes. Om teksten som kom ut av munnen min stemte overens med hennes tekst, er jeg litt usikker på, men jeg prøvde. Det var utrolig gøy. Jeg gir hun terningkast fem, og takker for en fin konsert. 



Future og Outkast var flinke de og. Men jeg tror ikke jeg var i riktig stemning i går til å kunne si så mye om akkurat de to. Men i dag gleder jeg meg til Robyn + Røyksopp. Det tror jeg blir visuelt fint, og utrolig bra. Highasakite tror jeg også blir veldig veldig deilig å høre på i dag også. Håper vi ses på Tøyen!

Skrevet av Johnny Huynh / jhfresh.com 

Det naboene klager på....

..., sett fra MITT perspektiv - fra en gressbakke badet i solskinn på innsiden av gjerdene, og med bånd rundt håndleddet og øl i hånden, er den fineste avslutningen denne sommeren kunne fått. Jeg klager ikke. Øyafestivalen utenfor Middelalderparken føles ikke helt som Øyafestivalen, men Øya heter det og festival er det óg, og så langt liker jeg det veldig godt. Jeg var skeptisk, og er en av de som hater forandringer (jeg tviholdt på Nokia 3310 lenger enn lovlig), men denne forandringen kan jeg faktisk gå med på. Det er deilig med større område, mer plass, flere steder å sitte i gresset, køene føles mindre (bortsett fra hvis du er gira på en hamburger) og jeg tror Øya og Tøyen skal klare seg bra, jeg, de to! 

Øya dag 1 kort oppsummert:


- Ble forelsket i Emilie Nicolas. Hun var like god som de skriver - verdt hver eneste sekser hun får. 


- Spiste klissete mat og brukte gresset som serviett, men det smakte godt, altså. Det gjorde det. 


- Fant noen å dele kvelden med, Åshild. Hun var frivillig. Både på Øya, og sammen med meg. 


- Fikk øynene (ørene) opp for The National. Den stemmen! Åh, den stemmen?.


- Så sånn her ut


- Drakk dette


- Det gjorde Åshild óg


- Ble trollbundet av Thomas Dybdahl


- Ble trollbundet av Thomas Dybdahl?..


- Digget til Queens of the Stone Age, bak Erik Thorstvedt og dattera. De digget de og. 


- Ble begeistret for Exit-skiltet, det gjør seg så fint på bilder. 

I kveld er det bare Outkast som står i mitt program, og så henger jeg meg på det de andre skal se - kanskje jeg oppdager noen nye musikalske perler i kveld óg. Det er jo litt av moroa det, med å være på festival! 

Øya på Tøyen - so far so good. Sees snart! 

Kjærlighet fra Marie, bak supermarie.no 

Første dag på Øya - Svevende gitarlyder og fine mennesker

Da var Øyafestivalen i gang, ukesbåndet er på plass og for anledningen har jeg dekorert bein og armer med flashtattos. Harry, men likevel fashionable for festival. I tillegg har jeg også tatt på meg verdens varmeste og klammeste skinn boots i steikende sol. Ting er meget gjennomtenkte kan dere skjønne!



Kl: 14.00 var allerede gresset foran Amfiet fylt med mennesker som ønsket å se åpningskonserten med Monica Heldal. Med sine svevende gitarlyder og en blanding av pop, rock, blues gir hun publikummet gåsehud under hver bidige låt. Jeg var i hvertfall helt i min egen verden, og det var like perfekt som jeg hadde sett for meg. Ikke rart hun fikk terningskast 5 og strålende kritikker -as always fra Dagbladet i dag tidlig. 


I denne lille hagen var det superkoselig og den hadde til og med egen ladehytte. Jeg må si jeg ble overassket over hvor stort det ble i Tøyenparken i år. At det skulle bli så stort hadde verken jeg eller andre jeg snakket med i går sett for meg. Da jeg satt i hagen fikk jeg utdelt en hatt og så ble det food, friends and fun, før jeg møtte en awesome dame fra Calefornia som hadde bodd i Norge i tre år sammen med typen sin fra VIF. Det var første gang hun hadde vært på Øyafestivalen, og hun syntes det var skikkelig fint her og ikke minst vakkert. Jeg kjente jeg var stolt av å være norsk helt til at hun nevnte at det vare var en liten fisk i havet i sammenlignet med Coachella..

Og her har vi Oslos søteste par Christina Fraas med tidens kuleste sveis & Henrik Thorsen under "Queen Of The Stone Age" som faktisk var bedre enn forventet. I dag gleder jeg meg til å se Janelle Monae & Outkast + Little Dragon litt senere, men først noen pils på takterassen av Comfort Hotel Xpress med gode venner.

Skrevet av : Veronica Lauritsen 

Øya-onsdag: Tøyen, silent disco, og offisielt Clean Bandit fan.

Hei! Sjekket inn på Comfort hotel Xpress i går ettermiddag, før det var duket for den aller første dagen på Øya-festivalen. Tøyen tok meg vel i mot, og ga meg frysninger gjennom hele kroppen med overraskende stor arena og gøyale stands. Da klokken slo seks sto DJ Prins Thomas på scenen inne i Sirkus-teltet og skapte god stemning. Jeg og Synneve danset til funky disco + house beats, det var gøy! Litt utover kvelden testet vi ut Wimp: Silent Disco (noe så enkelt som at de delte ut headset med samme musikk på til mange, og så sto vi der og danset). Det så cirka sånn her ut, ganger 10 personer, med de sykeste dance-movsa: 





Så var det Proviant Audio som sto for tur. Mens solen sakte men sikkert forsvant bak trær og boligblokker, og vinden snek seg innpå oss på Tøyen, observerte jeg fans og jenter som danset som morgendagen ikke fantes. Jeg danset også, hvem klarer å stå stille når Proviant Audio spiller? Ingen. Sjarmerende gutter i Adidas track-jackets og sorte bukser, med utstråling som får alle til å smile, fikk ihvertfall meg til å kose meg fra start til slutt.



Clean Bandit fra England var min avslutning for dagen. For å være helt ærlig hadde jeg bare hørt sangen "Rather be" på P3, men under hele konserten dukket det opp flere sanger som jeg i dag har søkt opp på Spotify. Herregud, så flinke de var. Jeg ble offisielt en Clean Bandit fan, og gleder meg til å høre mer på de. 

I dag blir det Blood Orange, Janelle Monáe, Outkast og Little Dragon. Håper vi ses der om du er på Øya. 

Skrevet av Johnny Huynh. 

FEM RASKE MED MONICA HELDAL



Monica Heldal er er bare 23 år og har allerede bemerket seg stort i den norske musikkbransjen. Det var i fjor hun slapp debutalbumet "Boy From The North" som fikk strålende kritikker fra media over hele landet. Det er ikke til å komme forbi at folk får mer og mer sansen for det som er ekte, kunstnerisk og litt annerledes. Og med sitt fantastiske gitarspill av dynamiske låter er det er nettopp det hun er, unik. I dag klokken 14.15 er hun artisten som har æren av å åpne Øyafestivalen i Tøyenparken. Kan det bli noen bedre start? Dont think so! Jeg har stillt hun noen spørsmål, og her er hva hun svarte!

1.Du har jo spilt på en god del festivaler i år. Har du noen favoritter blant disse, og hva betyr det for deg å få lov til å åpne Øyafestivalen?

- Jeg har vært heldig og fått reist rundt i hele landet og spilt på mange fine festivaler. Det var veldig gøy å spille i hjembyen Bergen på Bergenfest, siden jeg ikke har spilt så mye i Bergen den siste tiden. Jeg ble også veldig forelska i Vinjerock, og håper å få muligheten til å reise dit igjen neste år. Jeg gleder meg stort til å åpne den nye Øyafestivalen i Tøyenparken! Det blir en stor opplevelse.

2. Hva slags tanker har du rundt et evt samarbeid med andre artister?

- Det hadde vært utrolig kult! Det er mange artister om dagen som jeg digger og som jeg  gjerne skulle samarbeidet med, så kanskje det skjer hvis det blir mulighet for det.

3. Hvor viktig er det for deg at folk kan kjenne seg igjen i låtene fra "Boy From The North"?

- Det er mange som forteller at plata betyr mye for dem, og det er jo det beste komplimentet man kan få. Jeg syntes det er veldig fint at folk kan kjenne seg igjen i låtene, tekstene og stemningen i låtene, det betyr veldig mye å høre det.

4. Hva betyr det for deg å ha bandet i ryggen?

-Det betyr også veldig mye. Jeg er så utrolig glad i det bandet jeg har med meg. Vi er så gode venner, og de gir så mye mer til musikken. Jeg føler at gutta i bandet skjønner musikken min så godt, og jeg er virkelig glad for at jeg har funnet de riktige folka å spille med.

5. Hva er det med "Boy From The North" som skiller seg fra andre artister innenfor samme genre?

-Det vet jeg ikke helt, men jeg er selvfølgelig utrolig glad for at plata blir godt likt. Mange har sagt de føler at låtene er veldig ekte, og det er jeg glad for å høre. Jeg har også spilt mye gitar siden jeg var liten, så kanskje gitaspillet mitt også skiller seg litt ut til tider.

Skrevet av: Veronica Lauritsen

hits